|
Siv-Anita sendte meg denne fantastiske tilbakemeldingen, som hun ba meg bruke på nettsiden:
Jeg fikk gå på Impulssenteret i 7 måneder. På den tiden har jeg forandret meg fra å være så godt som helt utbrent etter å kjempet med de samme problemene altfor lenge. Jeg har kanskje vært en typisk nav’er, som ja, har til tider valgt å ha ekstremt dårlig råd, mot det å jobbe fullt. Likevel har jeg gjennom bevisstgjøringen sammen med Trude Sletteland forstått at det fins mange grunner til at enkelte av oss (som utgjør en ganske stor gruppe) slettes ikke har forutsetningene for å ta en hvilket-som-helst-jobb. Ja, i hvertfall å ikke kunne beholde den over lengre tid.
Jeg begynte å skrive blogg, og fikk kanalisert ut, og anonymt publisert mange tekster som jeg gikk med, og som kom fram etterhvert. Det var et svært godt tips, som spinte av en selvtillit som vokste.
Jeg brukte en del tid på research før noe løsnet, og jeg begynte å ta livsforandrende valg. Jeg brukte skriveevnen videre til å søke etter midler, søke om utdannelse og jeg fikk publisert en kronikk i desember 2012, om psykiatrien.
Alt dette var fordi jeg fikk en veileder som hadde rom, tid og trygghet nok til å kunne ta i mot meg, og ikke presse meg inn i en bås, og inn i en jobb jeg ikke kunne takle.
Hun spurte hva jeg trengte å gjøre for at jeg skulle trives, og hadde ingen ferdige svar på noe. Gjennom samtaler om livet, filosofi, system og samfunn, kreativitet og skriving fikk jeg kjenne på mange tema som jeg brenner for, og jeg fikk satt ting i sammenheng.
Trude startet en gruppe for høysensitive i Bergen. Da jeg leste om, og fikk møte andre høysensitive kunne jeg akspetere meg selv mye dypere. Jeg har av og til kjent meg for følsom for denne verden, da sanseinntrykk kan bli volsomme og føre til overstimulering og behov for skjerming. Oppdagelsen av meg selv som en høysensitiv person, som er et karaktertrekk som innbefatter ca 20% av befolkningen, gjorde at jeg mye lettere kunne se og hente fram det positive ved å være sensitiv, bl.a. empati, kreativitet og nøysomhet.
Da jeg fikk en praksisplass på kafé helt nylig var det enda en brikke som falt på plass, i et kulturorientert og kunstnerisk miljø, og veien videre for meg er til mer skaping og mestring, gjennom utdannelser som passer for meg.
En av de størst aha-opplevelsene i prosessen på Impulssenteret var da jeg spurte om hvilket ord som kunne erstatte Press, men som likevel får oss til å utrette ting, og til å tørre å ta valg, og å virkelig leve.
Vi funderte litt, men jeg var ikke fornøyd med det samme. Dette skulle jeg finne ut!
Det datt inn i meg senere på dagen: DRIV.
Da jeg kom tilbake til Impulssenteret og viste notatene mine utbrøt Trude; Ja, for Press kommer Utenfra og Driv kommer Innenfra!
Akkurat, det var det jeg lette etter, og fant at dette er noe som er svært viktig i nå da så mange mennesker brenner seg ut, i stedet for å brenne for noe. Det gir mening, kraft og glede og styrke å finne Drivkraften.
Jeg mener vi trenger å ta ansvar for oss selv, å kunne være tilstede i oss selv, og samtidig kan vi trenge veiledning, støtte, oppmuntring og tid til å finne Driven i oss selv, og slik finne motivasjon, entusiasme og overskudd.
Impulssentet var et sted jeg kunne hente meg inn igjen, og jeg fikk tiden til å få kontakt med drivkraften i meg, som jeg ikke har kjent på veldig lenge.
Tusen hjertelig takk!
Varme hilsener fra Siv-Anita
 |
